Raymond Londal

Direktør Petter Skarheim i Utdanningsdirektoratet mener rektorer oftere bør nekte elever fri til å dra på ferie i skoletiden. Dette er et syn mange deler. Jeg mener derimot vi fint kan lage ordninger i skolen som både ivaretar elevens utvikling og familiens feriemuligheter.

Hovedgrunnen til at foreldre søker elever fri, er for å dra på billige sydenferier. I arbeidslivet har foreldrene en fleksibel mulighet til å flytte rundt på sin ferie, noe elever i skolen ikke har.

Jeg mener grunnskolen bør praktisere et fleksibelt skoleår. Jeg har tidligere tatt til ordet for sommerskole. Denne kan være gratis eller ha en egenandel. Prinsipp om gratis skolegang bør veie tungt så langt det er mulig. På den andre side kan fordeler foreldre har med billige sydenturer sikkert kompensere en egenbetaling til sommerskolen. I tillegg kommer verdien av å kunne feriere og kose seg sammen som familie.

Direktør Skarheim ønsker å tvinge foreldre til å tilpasse seg en skole som ikke er tilpasset dagens samfunn. Her er det mange minus som i sum ikke blir til pluss!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fra 1. august innføres det strengere fraværsregler på ungdoms- og videregående skole.  Antall fraværsdager som kan søkes strøket, reduseres fra 14 til 10 dager og melding fra foreldre vil ikke lenger bli godtatt.

Dager som kan strykes, vil kun gjelde dem som skje etter 4 dagers fravær. For at disse dagene skal strykes, nytter det ikke med melding fra foreldrene. Kun dokumentasjon fra en lege gir rett til å stryke fravær fra vitnemålet. Heldigvis er det ingen regel uten unntak: “Elever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom får likevel unntak fra dette siste punktet og kan stryke fravær fra første sykedag.”

Hvorfor velger regjeringen ikke lenger å stole på foreldrene? Betyr ikke dette en merbelastning på et ellers presset kommunalt helsevesen?

Motivasjonen bak strengere fraværsregler er særlig med tanke på frafallet i videregående skole. Selv om dette er stort, fullfører likevel de fleste elevene sin videregående utdanning. Blant disse er elever med fravær som ikke bare skyldes helse- og velferdsgrunner. Mange engasjerer seg med f.eks hjelpearbeid, politisk arbeid, representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Mener regjeringen virkelig at et slikt godt engasjement øker faren for frafall?

De fleste vil sikkert kunne ramse opp et A3 ark med grunner til det høye frafallet i videregående skole. Da hjelper det lite å kommer med en A4 løsning.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er det fremdeles feil å tenke at barn og unge med fordel kan gå på sommerskole?

I Norge får elever ca 60 sammenhengende fridager etter 190 dagers innsats. Selvfølgelig er mer tid sammen med venner og familie viktig og en sommerferie kan være lærerik på mange måter. Likevel er 60 dager en ganske lang periode.

Jeg ønsker og anbefaler kommuner over hele landet å starte opp med sommerskole.

I Oslo har det de siste 5 årene vært mulig å delta på sommerskole. Barn og unge fra 1. klasse til VG3 har kunnet velge mellom en rekke kurs. Siden Oslo huser mange ulike fagmiljøer, er rekken med samarbeidspartnere ganske imponerende. De fleste kommuner har få ressurssentre å velge mellom, særlig om sommeren. Jeg tror likevel de fleste har muligheten til å gi et tilbud elevene, litt motvillig, vil sette pris på.

En kommune bør først stille seg spørsmål om hva slags sommerskole de ønsker. Mange tenker en sommerskole må bety læring på en ny og morsom måte. Det er selvfølgelig lov å gjøre det, men er absolutt ingen nødvendighet. For de fleste, vil jeg anbefale måtehold med overdrevent moro. Hold fokus på å styrke elevens grunnlag til å gjøre det bedre fra høsten i sin ordinære skolehverdag.

La oss se på noen praktiske sider:

Sommerferien kan deles opp i 4 kursperioder, hver på 2 uker. Elever fra 1. til 7. klasse bør få et heldagstilbud, mens elever på ungdomstrinnet godt kan klare seg med et tilbud fra kl. 11 til 14. Hvis en kommune ikke ønsker å legge penger på bordet, må foreldrene dekke merkostnadene. Pris vil kunne variere fra 1.000 til 3.000 kr pr. kursperiode.

Sommerskolens lærere kan med fordel være vanlige lærere i grunnskolen med ekstra kompetanse og/eller solid erfaring i et aktuelt fag. Disse kan enten lønnes eller avspasere etter avtale når sydenturene er billigere.

En sommerskoleelev trenger ikke ha problemer for at det skal lønne seg å gå på sommerskole. Kanskje er det en flink elev som har fått kar. 4 i et fag både på 8. og 9. trinn. Men nå som denne skal begynne i 10. klasse, er det et ønske med litt ekstra veiledning og øke muligheten til en bedre karakter.

Enkelte elever trenger å finne et bedre fotfeste i et fag. Andre trenger å strukturere det de kan og bli flinkere å sikre at de får god uttelling. Å delta på sommerskole skal være frivillig og eleven skal oppleve at det var verd bryet.

En kommune bør ta høyde for at ordningen vil kreve 3 til 5 år med å komme på plass.

For de som har lyst å prøve: Lykke til

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De fleste kunstnere og musikere har opp gjennom tidene fått privat opplæring innen sin kunstform. I Norge har dette private engasjementet blitt satt i system, i dag kjent som den kommunale musikk- og kulturskolen.

Til tross for ærlig og god innsats, klarer den kommunale musikk- og kulturskolen ikke å ta inn alle håpefulle. I Norge står snart 30.000 uten et tilbud fra høsten. Ventelista er flere steder så lang at barn må gi opp sine drømmer uten en gang å få prøvd seg. Samtidig finnes det mange dyktige ressurspersoner i lokalmiljøet som evner godt i å kunne gi et tilbud til flere på ventelista. Enkelte steder har disse gått sammen og startet sin egen private musikkskole. Privat tilbud kan også gis av enkeltpersoner.

Er du en ressursperson som har lyst å start din egen private musikk- og kulturskole? Her får du noen grunntanker som kanskje vil være til hjelp:

Alene eller flere
En flink utøvende gitarist kan fint være et privat alternativ til det offentlige tilbudet. Denne kan gi et tilbud alene, f.eks. “Oles gitarskole”, eller sammen med andre, f.eks “Bandskolen”.  Det kan gis enetimer eller gruppeundervisning, for både barn og voksne. 

Inntekter og utgifter
En flink privatlærer bør i dag kunne vurdere elevbetaling opp mot 3.500 kr. året. Mange kommuner sponser sine elevplasser og ved første øyekast kan det se ut som at den private tar en alt for høy pris. Men det stemmer ikke. Kommunen har også ca. 3.500 kr i lønnsutgifter pr. elev. En bør merke seg at når en kommune sponser billigere elevplasser, gir dette en konkurransevridning til fordel for den kommunale musikk- og kulturskole. Dette er forhold aktuelle kommuner bør se nærmere på.

Det finnes flere voksne som også ønsker et tilbud. I en travel hverdag er en ukentlig time ikke alltid aktuell. Disse kan f.eks kjøpe seg 10 timer som avtales fleksibelt når det passer best eller “Dropp in” timer når muligheten byr seg. En privat aktør bør ikke nøle med å ta den prisen som er nødvendig i forhold til seg selv og hva elevene er villig til å betale. Ingen er tjent med at det ikke lønner seg for deg.

Tips: Har læreren ikke et egnet lokale selv, går det som regel greit å låne et klasserom gratis på en vanlig skole. En kan også legge en del av undervisningen samtidig med SFO.

En privat lærer må selvfølgelig være registrert med eget enkeltmannsforetak. Krever at en fyller ut et skjema og betaler inn et engangsbeløp på 1.500 kroner. Er det flere som går sammen, vil det være aktuelt å tenke aksjeselskap. Å drive privat betyr ekstra regnskapsarbeid, men også mulighet til avskriving. Ansatte innen kommunale musikk- og kulturskoler har ikke de samme mulighetene til å skrive av privat innkjøp av utstyr, klær, frisør, bil, telefon, øvingsrom hjemme, reiser… Å være privat har sine fordeler!

Ved sykdom
En privat lærer skal også ha lov å være syk. Inkl. i elevenes avtale bør det stå en del praktiske ting som beskriver hva som bl.a. skjer når undervisning må avlyses. En bør alltid planlegge med tanke på fravær. Det er vanlig med 3 avlysninger pr halvår pga sykdom. En lærer bør også planlegge minst en felleskonsert hvert halvår som er obligatoriske og som tilsvarer én ukes undervisning. Dette gir læreren mulighet til å være borte 4 uker hvert halvår. Utover det, må det enten gis refusjon eller et tilbud om en lørdagsøvelse. Ellers gjelder de samme forsikrings- og velferdsordninger som alle selvstendig næringsdrivene nytter seg av, inkludert ordningene knyttet til fødsel og langvarige sykemeldinger.

Eksempel:
Ole er en av byens gitarhelter, spiller i band og har som oftest oppdrag i helgene. Spillejobbene gir han ikke nok inntekter til å kunne utnytte alle avskrivingsmulighetene han kunne hatt. Siden det i kommunen var lang venteliste på gitar, gir han rektoren ved den kommunale musikk- og kulturskolen beskjed om at han kan hjelpe til. Han bestemmer selv at det skal være ca. 5 pr. gruppe og at alle får 45 minutter. Fra mandag til fredag har han 2 grupper fra kl. 14 – 16, slik at han rekker å hente ungene i barnehagen før stengetid. Ventelista reduseres med 50 elever uten at det har berørt resten av tilbudet ved den kommunale musikk- og kulturskolen. Med Oles gode rykte, går det greit å ta 3.500 kr. pr år. Dette gir han 175.000 i inntekt, som han så må betale skatt av.

Samarbeid
Den kommunale og private musikk- og kulturskole bør samarbeide om å få ned ventelista mest mulig. I de fleste kommuner kan en i dag søke plass elektronisk via internett. Det gir den kommunale kulturskolen lite merarbeid å administrere et samlet opptak. Elever som ikke mottar et tilbud ved den kommunale musikk- og kulturskole, vil motta et tilbud fra den private musikk- og kulturskole.

Selv etter at den kommunale og private musikk- og kulturskole har fylt opp sine plasser, kan det være elever igjen på ventelista. Hva kan en gjøre for å gi et tilbud til disse? I en kommune finnes det som regel mange flinke ressurspersoner innen en rekke kunstfag. Disse evner godt, men har ikke tid til å binde seg opp til faste ettermiddag- og kveldstimer året rundt. Derimot kunne det gå greit å gjøre en innsats i en periode.

Ulike steder i landet har barn fått tilbud om å være med i en “kulturkarusell”. Dette kan f.eks bety at en gruppe på 15 barn får 45 minutt med dans i to måneder fra skolestart og synger i kor og holder konsert til jul. Etter jul blir det notekurs, “bli kjent med instrumenter” og kanskje være statister i en musikal før sommerferien. Sammen med intensive prosjekter, workshops og weekendtilbud, burde de fleste på ventelista kunne takke ja til noe.

Politiattest
Siden det er snakk om å undervise barn, anbefaler jeg alle kommuner om å stille krav til at private lærere skaffes seg en attest fra politiet. Denne leveres f.eks til kultursjefen som vet hvordan disse skal behandles. En bør også vurdere å stille krav til ny attest med noen års mellomrom.

Hvorfor ikke bare…
I en debatt kommer det fort spørsmål om hvorfor en ikke bare ansetter flere ved den kommunale musikk- og kulturskolen fremfor å la private slippe til. Ja, selvfølgelig er dette en mulighet og ønsker en kommune å tilsette flere, må de gjerne gjøre det. Men sannheten er at de fleste kommuner gjør det ikke, til tross for venteliste. Grunnene er flere. Har man ansatt noen og etterspørselen svikter året etter, svikter også inntektsgrunnlaget for stillingen. Dette gjelder særlig der elevbetalingen er høy. I kommuner der elevbetalingen er lav, vil lønn til en ny kulturskolelærer gå på bekostning av lønn til f.eks en ekstra sykepleier. Da blir det en politisk prioriteringssak.

Lykke til

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når en utlending dømmes for en kriminell handling, soner denne sin straff i Norge. Men trenger det å være slik? Høyre ser nå på muligheten for å kjøpe soningsplasser i den dømtes eget hjemland. Er det veien å gå?

Selvfølgelig er dette noe vi bør kunne vurdere. Norge fraskriver seg ikke ansvaret for fangen. Ordningen bør gjøres ut fra en individuell og helhetlig vurdering. Har den dømte f.eks mindreårige barn bosatt i Norge, bør dette være en sterk grunn til ikke å sende vedkommende til sitt hjemland.

I tillegg til at den dømte får sone i et fengsel der alle snakker samme språk og har samme kultur, sparer Norge mye en slik ordning. I dag står folk i kø for å sone sine straffer, det er mangel på tolker m.m.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at veiprosjektet “E6 vest for Alta” betinger at altaværingene går med på 160 millioner i bompenger. Selv om Alta Ap stemte nei til disse bompengene, har vi i dag en politisk ledelse som er i sjokk. De ønsker at vi skal gi regjeringen skylda for at veiprosjektet nå legges på is. Det blir feil.

Hvilke signaler har den politiske ledelsen i Alta sendt regjeringen? Jo, de har sagt nei til 160 millioner i bompenger på “E6 vest for Alta” men samtidig åpnet for å kreve inn opp mot 600 millioner til lokale prosjekter (Altapakken). Det er klart at regjeringen ikke har tid til slikt tull.

I denne saken har den politiske ledelsen vært svak. Når Statens vegvesen selv mener 90 % av bompengene må hentes fra altaværingenes lommer, burde den politiske ledelsen vært klar på at det ikke er grunnlag for å kreve bompenger og jobbet hardere får å få sentrale myndigheter til å forstå dette.

E6 vest for Alta er uansett Statens ansvar. Utfordringene er uforandret. Nå må den politiske ledelsen se til å spørre dem hvordan de har tenkt å løse sine lovpålagte oppgaver.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gir du en pengegave til en norsk hjelpeorganisasjon, kan 28 % av beløpet trekkes av på skatten. Gir du derimot samme pengegave til en tilsvarende hjelpeorganisasjon i utlandet, får du ingen skattefordeler. Norge er nå pålagt av ESA (de som passer på at EØS-avtalen blir overholdt) til å likestille alle frivillige organisasjoner.

Alternativene er å fjerne skattefordelen i Norge eller at nordmenn kan skrive av en lik % av pengegaven uavhengig av hvilket land organisasjonen tilhører.

Ap og SV har aldri vært særlig glad for folks mulighet til å kunne redusere sin skatt. Høyre på sin side, ønsker å likestille og motivere folk til å gi hjelp der en måtte ønske. Å støtte frivillig arbeid er alltid bra. En pengegaver skaper som regel mye god og nødvendig aktivitet.

Jeg støtter derfor tanken om å gi skattefradrag på gaver til organisasjoner uavhengig av hvilket land disse kommer fra.

Og så vil jeg selvfølgelig oppfordre folk til å gi litt ekstra når anledningene byr seg

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dess mer skatt du betaler, dess mer kontroll har staten på ditt liv. Hvis du kunne betalt mindre i skatt: Hva skjer da?

La oss ta godt i og si du hver måned kunne betalt 2.ooo kroner mindre i skatt. I løpet av et år ville du hatt 24.000 kroner mer til eget forbruk. Helga Pedersen (Ap) regner dette som tapte velferdspenger. Velferdsstaten risikerer å gå på en smell og livet i Norge vil jevnt over bli dårligere for de fleste. Men hva skjer egentlig med de 24.000 kronene du fikk ekstra og som Helga Pedersen gjerne skulle hatt kontroll på? For de fleste, er vel svaret at vi bruker dem opp!

Hvis alle i Finnmark betalte mindre i skatt: I hvilket fylke tror du mesteparten av pengene blir brukt? I stede for å sende dem til Oslo, blir de selvfølgelig brukt på varer og tjenester i vårt eget hjemfylke. Staten mottar moms på det meste vi bruker pengene på. Resten av pengene går til å sikre arbeidsplasser og kanskje skape mulighet til flere. Folk i arbeid betaler i neste omgang skatt til staten. Når nye arbeidsplasser blir skapt, mottar færre arbeidsledighetstrygd. Velferdspengene blir ikke borte vekk. De finner som regel veien til statskassa på en eller annen måte. Men på veien har de gjort mye godt.

Enten man krever inn skatt av lønna eller må betale bompenger, koster slike innkrevingssystemer både penger og arbeidskraft. Et forenklet skattesystem vil i seg selv redusere statens utgifter. I Norge har vi mangel på arbeidskraft. Vi må slutte å gi oss selv unødvendig mye arbeid med å kreve inn penger som skal sendes tilbake.

Helga Pedersen mener velferd er noe som bevilges over statsbudsjettet og vi må godta det vi får. Jeg mener velferd også må handle om å trygge og skape nye arbeidsplasser. Vi må gi familiene en økonomisk romslighet slik at de kan ha det bra. Helga Pedersen er nok ikke enig, men jeg tror vi fint klarer å skape litt velferd på egenhånd her vi bor.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Styret i Helse Nord skal nå ta stilling til hvor viktig akuttbehandling skal skje. I dag har flere mindre steder en akuttkirurgisk beredskap. Slik det nå ser ut, ønsker Helse Nord å trekke ut kompetansen og samle disse på færre steder. I Finnmark betyr dette at trafikkskadde og andre hardt skadde akuttpasienter fra hele fylket skal sendes til Hammerfest. Ordningen forventes innført fra 1. januar 2012.

I Kirkenes er folk forbannet. Selv om de ikke har mer enn 10 alvorlige akuttilfeller i året, er avstanden til Hammerfest uforandret. I tillegg er det en kjent sak at Hammerfest er en pasientfelle. Etter en stabasiøs tur til Hammerfest, kan en vurdering om å bli videresendt til UNN hindres fordi fly ikke kan lande eller ta av.

Valg av traumesentre i Finnmark skal høyst sannsynlig nå ut til videre utredning. Mye tyder likevel på at løpet er kjørt for Kirkenes sykehus.

Jeg mener vurderingen av traumesentret skal inngå i den totale utredningen av sykehusstrukturen i Finnmark. Helse Nord sine milliardinvesteringer kan måles i penger. Tapte liv måles i sorg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Foreldrepermisjonen er en flott ordning som gir god og viktig omsorg i barnets første leveår. Det er nå en ganske stor debatt om ordningens fremtid. Denne handler mye om hva en skal gjøre for å sikre at far får tid sammen med barnet.

Av hele foreldrepermisjonen er det i dag en kvote øremerket til far, kjent som fedrekvoten. Jeg synes denne øremerkede kvoten frem til nå har vært viktig for at det i dag er ok for pappa å være hjemme.

Men er det nødvendig at Staten fortsatt skal bestemme hvor mye far skal være hjemme? Må Staten holde far i ørene?

I dag er det slik at hvis far ikke kan ta ut sine uker med pappaperm, overføres de ikke til mor. Ukene blir rett og slett borte. Nå ønsker f.eks. Ap å utvide pappakvoten opp mot halvparten at permisjonstiden. Passer det ikke mor eller far å være hjemme hele sin kvote, vil ubrukt kvote fremdeles ikke overføres til den andre. I slike tilfeller betyr dette at barnet taper tid sammen med sine foreldre.

Jeg har ingen problemer med at Høyre nå ønsker å la mor og far selv bestemme hvordan de vil fordele permisjonsordningen. Den totale permisjonstiden blir uforandret. Høyre får litt pepper av folk som tror dette betyr at arbeidsgiver kommer til å hindre far å være hjemme. Det er en påstand jeg tar med en klype salt. Alt tyder på at dagens arbeidsgiverne er positiv og forståelsesfulle når det gjelder å gi sine ansatte foreldrepermisjon hvis de ønsker det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende